Synne er modell hos Heartbreak Management, og vi ønsket noen bilder som var hverdagslige sammenlignet med det som ofte ble produsert via byrået: editorial, avantgarde, med sterk sminke, interessante poseringer, osv.
Vi ble enige om minimal, naturlig sminke og prøvde å få Synne til å se harmonisk ut med bakgrunnen, men samtidig prøvde å skape en liten kontrast mot høstfargene med den kremfargede kåpen og den hvite genseren.
Jeg syns vi gjorde en bra jobb med å vise frem modellestetikken og samtidig få frem en hverdagslig, rolig høst følelse uten at det ble for mye.
Bilden er tatt med speilrefleks og det er kun brukt naturlig lys, spesifikt rett før solnedgang for å få ønsket effekt.
Nafil har alltid vært en ganske lukket person; selv på sitt eget bryllup i moskeen. Denne gangen var det litt annerledes, fordi selv om han var lukket og ikke så alle de andre menenskene i salen, var helt hundre prosent tilstedet for sin kone, og imamen som skulle vie dem.
Han holdt seg stille, avkoblet fra folkemengden som alltid, men denne gangen var det grunnet en annen person, ikke sine egne tanker.
Lyset kommer bak motivet, ansiktet er ikke lyst opp for å skape en følelse av distanse mellom seeren og motivet/personen i bildet. Bildene ble tatt med et lite digitalt kamera, med kun naturlig lys inne i moskeen. Det ble ikke brukt noe reflektor eller studiolys.
Linda har alltid bodd litt lengre vekk fra byen, men i det siste følte hun en ekstra tilknytning til alt kaoset og lydene som student i Oslo. Blomstene som oftest er i store potter midt i sentrum, minner henne tilbake til Skedsmo der det ikke pleide å være så mange biler og store grå bygninger da vi var unge på barneskolen og ungdomskolen. Selv om det er fint å bo i byen, var det også veldig fint å se blomster, trær og grønt, uansett hvor lite, og huske hvor hun kommer fra og å minne henne på at naturen er det som hun har størst tilknytning til.
Vi satte søkelys på primære farger som Linda var veldig glad i på tidspunktet, og fikk frem litt duse farger i bakgrunnen, mer styrke i hennes klær i midgrunnen, og sterke røde blomster i forgrunnen, alt ute av fokus utenom henne.
Under photoshooten brukte jeg speilreflekskamera mitt, en metallskive som reflektor, og bildene ble tatt på dagtid med solen reflektert av de høye bygningene i Lillestrøm.
Målet var å få frem mye farger, leke med lys og ha et kaotisk men fargerikt produkt.
Målet var å få frem barnets energiske personlighet. Moren ønsket at hun skulle leke så mye som mulig, bevege seg rundt og være i aktivitet da bildene ble tatt, så jeg brukte blomstene i gresset for å få henne interessert og i bevegelse, og for å få henne til å se i kamera. Alle bildene ble tatt i hagen til moren for å holde det så personlig og komfortabelt som mulig, istedenfor å sette barnet i et stivt studio med sterke lys og hvit/svart bakgrunn.
Mamma beskrev barnet som aktivt og veldig glad i å være utendørs, derfor foreslo jeg at vi tok alle bildene ute slik at hun var et sted som var kjent for henne. Det å sette en blomster hårpinne på hodet viste og interessen for barnet til blomstene og naturen rundt seg, da hagen til moren er fylt med masse busker, blomster, roser, klatreplanter osv.
Under photoshooten brukte jeg speilreflekskamera mitt, hvit reflektor og naturlig lys. Bildene er redigert i duse farger for å holde fokuset på den svarte og røde kjolen til jenta, og for å skape en kontrast mellom forgrunnen og bakgrunnen.
Aino har alltid følt seg som en hulder, veldig i kontakt med naturen og har likt å gå turer barbeint for å føle bakken, gresset eller sanden under føttene. Jeg ba henne om å kle seg i akkurat det hun føler seg mest komfortabel i, og med et veldig enkelt antrekk og veldig minimalistisk sminke, bestemte jeg meg for å få frem hennes kontakt med naturen.
Man ser henne ganske tydelig i kontrast til de grønne i bakgrunnen, men samtidig så blander hun seg fint inn i omgivelsene, som om hun er ment til å være der. Bildene ble redigert for å gjøre den hvite kjolen mer lysegrønn/kremfarget, så det ikke ble så sterk kontrast mellom for-, midt- og bakgrunn, men at bildet i ett er veldig harmonisk å se på.
Det var overskyet, som jeg på den tiden var veldig misnøyd med, men i dag synes jeg det skapte en bedre harmoni mellom modell og omgivelsene at det ikke var så mange forskjellige farger.
Under photoshooten brukte jeg kun et speilreflekskamera og naturlig lys.